«Forward-deployed» høres ut som konsulentprat, men betyr noe helt konkret: ingeniøren sitter inne i teamet ditt, i verktøyene dere bruker hver dag, i stedet for å ta imot en kravspesifikasjon og forsvinne. Her er hvordan seks slike uker faktisk ser ut.
Uke 1-2: se, ikke bygg
De første dagene bygger vi ingenting. Vi sitter ved siden av folkene som gjør jobben, ser hvor de kopierer og limer, hvor de venter, hvor de sukker. Det er der de ekte problemene ligger, ikke i møtereferatet.
Ofte er ikke problemet det kunden meldte inn. En bedrift ba oss om et rapport-dashboard. Etter to dager så vi at den virkelige smerten var tre timer manuell datavask hver morgen. Vi bygde bort vasken i stedet.
Uke 3-4: bygg smått, vis raskt
Vi lager den minste versjonen som løser noe ekte, og setter den i hendene på teamet med en gang. Ikke en demo om en måned, men noe de kan bruke på fredag. Da får vi ærlig tilbakemelding mens det fortsatt er billig å endre.
Det kunden ber om, og det som faktisk gjør vondt, er nesten aldri det samme. Du finner forskjellen ved å sitte der, ikke ved å spørre.
Uke 5-6: overlever, ikke lås inne
Den siste uken handler om at teamet skal klare seg uten oss. Vi skriver ned hvordan ting henger sammen, viser noen hvordan de endrer det selv, og passer på at ingenting er avhengig av en person som snart drar.
Resultatet er ikke en rapport i en skuff, men noe som kjører videre i bedriften etter at vi er ute. Det er hele poenget: vi skal gjøre oss selv overflødige, ikke uunnværlige.
